Da er valget i gang i mange kommuner. I Fet er det avholdt valg i fire timer på søndag, og valgdeltakelsen er ikke imponerende i forhold til tidligere valg. Det er stor spenning knyttet til dette valget, det er tett mellom de politiske blokkene, og det er all grunn til å bruke stemmeretten. Om mandagen ikke blir bedre vil sofavelgerne bli det desidert største partiet.

Dette valget vil avgjøre om det blir valgfrihet innen eldreomsorgen i kommunen. Dette valget vil også avgjøre om det blir større fokus på lærerne i skolen med bedre veiledning og evaluering av deres prestasjoner.

Og, sist men ikke minst, dette valget kan bli avgjørende for om Fet kommune skal innføre eiendomsskatt i løpet av de neste fire årene.

Mye er bra i Fet, men mye kan sannelig også gjøres langt bedre. Det er all grunn til å reise til valglokalet og stemme på det partiet du tror vil være best i stand til å styre Fet kommune de neste fire årene.

Fet FrP håper du vil bruke stemmeretten, og vi håper du vil benytte Fremskrittspartiets stemmeseddel. Det er fire år til neste gang du kan velge politikere i Fet.

Godt valg.

Dette hører vi i Venstre ofte i løpet av valgkampen fra representanter fra venstresiden, og da særlig Arbeiderpartiet. Om det er mangel på gode argumenter mot Venstres politikk som er forklaringen på dette opphenget skal være usagt, men særlig konstruktivt er det i allefall ikke.

Nå er det jo engang sånn (enten man liker det eller ei) at Frp er landets tredje største parti.
Mener virkelig Ap at det er Venstres oppgave å sørge for at dette partiet ikke får noen som helst politisk innflytelse i norsk politikk? I såfall, ville ikke det være littegrann udemokratisk at så mange velgeres mening ikke skal tas hensyn til?
Det eneste relevante i denne sammenhengen for vår del er hvilken politikk som føres, om vi får gjennomslag for våre saker og at vi ikke blir nødt til å kompromisse med viktige liberale prinsipper for å få innflytelse. Det er kompasset vi navigerer etter – ikke hvilken partitilhørighet våre samarbeidspartnere har.

En stemme på Venstre i Fet er en stemme på en meningsfylt skole, en framtidsretta og grønn næringsutvikling, et sterkere lokaldemokrati og individuelt tilpassede tjenester hvor vi setter folk foran systemer.
Dersom det er gjennom et samarbeide med Høyre og Frp vi har muligheter for å gjennomføre dette skylder vi faktisk våre velgere å gjøre nettopp det – og vi er ikke fryktelig opptatt av hva Aps representanter måtte mene i sakens anledning.

Ordfører og varaordfører har tidligere antydet at eiendomsskatt kan bli innført i Fet etter valget, dersom de rødgrønne partiene får beholde makten i Fet. Jon Røine (SP) fastholdt dette i TV duell på TV8 Romerike nylig, og Jon Harry Skoglund (AP) bekreftet dette i et skolepolitisk møte i regi av FAU mandag 5. september. Det samme gjorde Kåre Steinsland (SV).

Det er altså ingen tvil om at alle disse partiene er enige om dette, selv om enkelte av dem lar seg irritere av at Fet FrP nå har informert innbyggerne om dette gjennom en egen brosjyre.

Romerikes blad gjennomførte nylig en undersøkelse som viser at 77% av innbyggerne i Fet mener at kommunen må klare å gi gode tjenester uten å innføre ekstra beskatning på alle boligeiere. Dette klarer jo mange kommuner rundt oss.

Fremskrittspartiet har vært krystallklare på at eiendomsskatt er uaktuelt dersom vi kommer i posisjon. Det er slett ikke alle husholdninger som har økonomi til å betale noen ekstra tusenlapper i eiendomsskatt. For de som ønsker å etablere seg for første gang, blir veien enda lenger.

Eiendomsskatten kommer i tillegg til den planlagte økningen av de kommunale avgiftene som følge av at det skal bygges nytt renseanlegg, og som følge av at de rødgrønne partiene nå pusser opp det gamle renseanlegget som skal legges ned for 10 millioner kroner. Dette gjøres parallelt med at kommunen prosjekterer det nye renseanlegget.

De viser til at opprustning er nødvendig på grunn av dårlig arbeidsmiljø ved det gamle renseanlegget, det er mulig, men spørsmålet er da hvorfor de rødgrønne ikke har gjort noe med dette før i de åtte årene de har styrt Fet kommune.

Det borgerlige flertallet i Oslo og i Akershus har vedtatt utbygging av riksvei 22, med oppstart i 2012. Ferdigstillelse er anslått til 2014. Da skal pendlere fra Fet og Aurskog-Høland etter planen få en langt enklere reisevei til og fra jobb med en firefelts vei mellom Lillestrøm og Hovinbakken.

På grunn av noen snutefrosker ved Merkja har Naturvernforbundet innlevert klage på reguleringsplanen. Klagesaken ligger til behandling i departementer og direktorater. Kommunen ble lovet en avklaring i løpet av mai i år, men dette har trukket voldsomt ut i tid. Nå har klagebehandlingen snart tatt et år, og det er altså fortsatt uavklart om utvidelsen av riksvei 22 blir en realitet.

Det er den ansvarlig statsråd i den rødgrønne regjeringen som har til oppgave å avgjøre denne klagen. Utvidelse av riksvei 22 er av stor betydning for mange tusen pendlere daglig, og det er svært skuffende at regjeringen fortsatt ikke har gitt klarsignal for bygging av ny vei. Dersom de hadde hatt gode nyheter i denne saken, ville de sannsynligvis også gitt klarsignal nå før valget. Når det fortsatt er stille fra regjeringen, så kan det tyde at beslutningen ikke vil bli slik pendlerne håper.

Hvis det finnes noe som helst handlekraft i den rødgrønne regjeringen så er det på høy tid å vise dette ved å avvise klagen mot utbygging av riksvei 22 NÅ.

Det er lagt planer i kommunen om et prosjekt på Lyfjell, for folk som er rammet av demens og som vil frigjøre flere sårt tiltrengte omsorgsplasser på Pålsetunet. Personlig mener jeg Lyfjell-område må være et svært egnet sted, hvor de eldre kommer til å trives.
Det har også kommet innsigelser på dette prosjektet. Beboerne i Lyfjell-område har uttrykt bekymring for økende trafikk. Det skal vi ta på alvor. Det vil bli fremmet en egen plan om utbedring av Åserud og Dulpemyrveien hvor man må ta hensyn til beboernes trafikksikkerhet.

Det er politisk enighet om behovet for flere omsorgsplasser. Det hjelper lite når FrP og Venstre ikke viser vilje til å gjøre noe med det, og heller setter seg på gjerde for å vente.
At Fet AP nå blir kritisert av FrP og Venstre for å vise handlekraft og ta ansvar innenfor eldreomsorgen i Fet, må vi kunne leve med.

FrP er i hvert fall ærlige nok til å si at de ønsker det private prosjektet. Venstre derimot ser ut til å ha problemer med å bestemme seg, men faktumet er at de stemte mot et nytt kommunalt omsorgssenter på Lyfjell.

Det kan være nyttig å se litt på hva det private alternative prosjektet på Stenbråten innebærer slik det ligger idag.

Prosjektet går ut på at man skal bygge en kopi av et sykehjem som ble oppført på Nesodden for vel 15 år siden. Finansiering og drift skal organiseres på samme måte som Ammerudlunden sykehjem i Oslo. Sykehjemmet skal inneholde 120 plasser totalt. 60 for Fet og 60 som man tenkte seg utleid til A-hus for atføring av eldre pasienter.

Videre ble det forutsatt at sentret skal inneholde en barnehage og 195 leiligheter for ansatte m fl. Det understrekes i prospektet at en stor del av boligene skal ha et lavt kostnadsnivå, noe som mellom annet begrunnes med: ”… Norsk betjening er allerede en mangelvare og da vil en bomulighet være et vesentlig poeng for å få utenlandsk personell.”

Prospektet har beskrevet at det ikke er problemer med vei og vanntilførsel, men at det må finnes løsning når det gjelder avløp. Og det vises i denne sammenhengen til det planlagte renseanlegget i Fetsund. Det er ikke drøftet hvilke utbygginger kommunen må ta for å dekke skole og andre tilbud for de som skal bo i de 195 boligene.

Her er det altså snakk om at Fet kommune, fra den dagen prosjektet er klar for overtakelse, skulle drifte 60 institusjonsplasser, selv om det var behov for bare noen få av dem i første omgang. Det foreligger så langt vi kjenner til, ingen positive reaksjoner fra A-hus om at de vil gå inn i et samarbeid om 60 plasser. Hvis de ikke er interessert vil enten prosjektet måtte halveres, og kostnadene dermed økes betraktelig per plass, eller det må finnes løsninger som ikke er skissert. Vi har ikke grunn til å tro at det vil være noen enkel oppgave for kommunen å skaffe andre leietakere til disse plassene.

Så langt vi kan se er dette et opplegg som kan gjøre at kommunen sitter igjen med en Svarteper, og med utgifter som vil tappe kommunebudsjettet for midler som vi sårt trenger til mange gode formål.

Utdanningsforbundet har utfordret de politiske partiene til å redegjøre for sine tanker rundt skolepolitikk i Fet. Fet FrP er ikke på noen måte fornøyd med at skoleresultatene i Fet ligger på 398 plass av 430 kommuner i Norge. Det viser at de røgdgrønne har feilet totalt. Her er spørsmålene og svarene fra Fet FrP

1. Hvilken visjon har deres parti for Fetskolens fremtid?

Fet FrP vil ha en så god skole at flest mulig av våre elever skal få velge sine videre utdanningsmuligheter på øverste hylle. Vi vil ha en skole som tar vare på det potensialet som finnes i hver elev.

2. Hva tror dere skal til for at partiets visjon skal oppnås? Hvilke konkrete tiltak må iverksettes?

Vi må først og fremst sette større fokus på lærerrollen i skolen og tørre å evaluere lærernes prestasjoner. Vi må iverksette tiltak som får lærerne til å prestere enda bedre, enten det er iverksetting av mentorordninger, ytterligere faglig/pedagogisk påfyll eller resultatbaserte påskjønnelser. Andelen faglærte lærere må økes.

Det må settes større fokus på læringsmiljøet og arbeidet med ro og orden i undervisningssituasjonen.

Det må settes større fokus på alternative læringsmetoder, slik også Fet FrP har fremmet forslag om i budsjettsammenheng. Ikke alle lærer på samme måte.

Skolen må allerede fra første skoleår sette enda større fokus på lesing og leseglede. Nøkkelen til en god skolegang ligger i leseferdigheter.

Det må settes enda større fokus på mobbing i skolen. Hvis nødvendig så vil vi flytte elever som mobber, dersom vi ikke finner andre løsninger i samarbeid mellom elev, hjem og skole.

3. Med dere i posisjon, hvordan vil de økonomiske rammevilkårene utvikle seg i kommende valgperiode?

Fremskrittspartiet ønsker å prioritere skole og omsorg. Det betyr at disse områdene også videre vil få minst en like stor andel av kommunens budsjetter som i dag.

4. Vil deres skolepolitikk komme kommunens, barn, unge og voksne til gode? I så fall hvorfor/hvorfor ikke?

Ja, det er selvsagt målsetningen. Alle vil være tjent med en skole som gir bedre læringsresultater. Med flere undervisningsverktøy vil skolen løfte opp svakere elever, slik at også disse kommer seg gjennom ungdomsskolen, og slik at risiko for frafall i videre utdanning reduseres. Målet er at Fetskolen skal åpne enda flere dører for våre ungdommers drømmer og visjoner.

Gårsdagens meningsmåling i RB viser at et politisk skifte i Fet er innen rekkevidde, Venstre er bare få stemmer unna å sikre to mandater og kan dermed sørge for borgerlig flertall og en ny giv i kommunestyret.

Venstre kommer naturlig nok ofte på «vippen» fordi vi er et sentrumsparti som kan være tungen på vektskålen og nettopp derfor får vi gjennomført svært mye av vår politikk. Et godt eksempel på dette er i Oslo der Venstre støtter et H/Frp byråd og er det partiet som har fått gjennomslag for flest politiske saker i hovedstaden.
Eller som Ola Elvestuen sier det; vi er ikke på vippen, vi styrer med vekslende flertall.

I Fet vil Venstre samarbeide med de rødgrønne partiene om de økonomiske rammebetingelsene til skolen, og med de borgerlige om innholdet og avbyråkratiseringen av den.
Med støtte fra Høyre og Frp vil vi skape et levende Fetsund Sentrum med flere arbeidsplasser, bedre kollektivtilbud, flere tjenester, mer fornuftig arealbruk, en framtidsretta næringsutvikling og sosiale møteplasser og vi er garantist for at våre blå venner holdes i ørene og tar nødvendige miljøhensyn og bevarer bygdas særpreg.
Vi vil søke flertall med de rødgrønne om å skåne natur og matjord, om miljøvennlige avfallsløsninger, bygge flere gang- og sykkelveier og om kulturminnevern.
Venstre vil dessuten sørge for at når vi vedtar en utbygging i eldreomsorgen får det beste alternativet, uavhengig av ideologiske motiver og i samsvar med hva innbyggerne selv ønsker.

De gode løsningene og evnen til å gjennomføre dem ligger ikke i ytterkantene, men i det grønne liberale sentrum.

Godt valg!